fredag 12. september 2008

Når bok blir til film

About a Boy, Lord of The Rings, Bridget Jones’ Diary, The Shining og Million Dollar Baby er alle kjente filmer, men har, ved første øyekast, kanskje ikke så fryktelig mye mer til felles enn nettopp det at de er filmer veldig, veldig mange mennesker har sett. Men går vi bak kulissene på disse filmene finner man fort ut at de også har noe annet til felles. De er nemlig alle basert på bøker. Og de er ikke alene. Det finnes flere lister på nettet (f.eks. http://www.mcpl.lib.mo.us/readers/movies/ ) med oversikt over alle filmer som på en eller annen måte startet med en bok. Enten om filmen er en tro kopi av bokens historie, eller om det bare er noen av personene i boken som er med i filmen. Det viser seg at veldig mange filmer er basert på bøker. Hvorfor er det sånn? Hva er egentlig forskjellene på film og bok? Hva er best? Og hvordan filmatiserer man en bok?

Den trygge veien til suksess?
Omtrent halvparten av norske filmer er basert på en bok eller novelle. Årets kinohøst byr faktisk i år på ikke mindre enn seks norske filmer basert på norske romaner. Det er ganske mange når man tenker over at det ikke lages spesielt mange filmer i Norge i løpet av året, sammenlignet med filmnasjoner som USA, India og Japan. Å filmatisere en roman eller novelle er kanskje mye enklere enn å lage en film helt fra ”skratch”? Mange tror kanskje de
t. De tre P-ene er jo der allerede, Person, Plass og Plott. Alt regissøren trenger å gjøre er jo å caste et knippe skuespillere, dra dit handlingen i boken er lagt til, og filme skuespillerne gjøre det karakterene gjør og sier i boken. Det er vel ingen sak. Dessuten ved å filmatisere en bok er du jo sikret et publikum. Det er ingen grunn for at alle de personene som allerede har lest boken ikke vil se favorittboken sin på lerretet. Et feigt valg for en regissør vil noen kanskje si.

Men nei, å filmatisere en bok er aldeles ikke feigt. Det er en stor utfordring, og et enormt oppdrag å ta på seg. Tenk å skulle visualisere en historie med personer og steder som mange mennesker allerede kjenner og har satt seg tanker rundt hvordan ser ut. Dessuten er det mange andre ting som må tas stilling til når man skal gjøre en bok om til en film. En gjennomsnittlig roman er gjerne ikke bygd opp på samme måte som en gjennomsnittlig film. I overgangen fra bok til film er det derfor nødvendig med noen endringer.

Et bilde sier mer en tusen ord
Et godt eksempel er fra en av de tidlige scenene i Ringenes Herre. Fyrverkeriet under Bilbos fødselsdag eksploderer i tusenvis av farger på lerretet, og glir over i andre farger før de slukner. Hylene og smellene fra rakettene legger til en ekstra illusjon av virkelighet. Det er nesten som å være med på festen. Dersom man skulle beskrive alt dette med tekst, ville det fylle mange bøker.

Likevel har bokas tekst kvaliteter som filmen ikke kan overgå. Her fortelles det at Gandalf lager et fyrverkeri som forestiller Bilbos reise som vi kjenner fra boka Hobbiten. Selv om dette kan fremstilles i minste detalj på film, så kan det ikke fremstilles like enkelt som i tekst. Teksten kan nemlig utelate alt annet for en liten stund. Når teksten beskriver fyrverkeriet så handler det bare om dette. Alt og alle rundt blir borte for en liten stund så man kun trenger å konsentrere seg om å se for seg fyrverkeriet. En slik scene i en film er som oftest sammensatt av flere ulike syns- og hørselsinntrykk samtidig og kan faktisk hemmes av dette, som normalt er dens fordel.

Hva er best?
I det samfunnet vi lever i idag er vi storforbrukere av underholdning. Og mange mener kanskje at underholdning skal kreve minst mulig av oss som forbrukere. Der er film på topp. Alt du trenger å gjøre er å trykke play, lene deg tilbake og nyte det du ser. Hvorfor skal man da gidde å bry seg med å lese boka filmen er basert på? Som jeg har nevnt tidligere så er det ofte en del ting fra boka som forsvinner under filmproduksjonen. Kanskje er det nettopp den spesielle måten forfatteren beskriver karakterene og steder som gjør boka så bra. Kanskje var det den indre dialogen til hovedpersonen som fikk regissøren av filmen til å tenke ”Denne boka gjorde inntrykk på meg. Denne personen skal resten av verden få møte”. Film kan gjøre mye, men den kan ikke erstatte de følelsene og de inntrykkene man får av å lese boka. Det betyr ikke at bøker på film er en dårlig idé, men man må være mye mer åpen for forandringer. Og ikke bli skuffet om man går ut av kinosalen og tenker ”Det var jo ikke sånn det var”.




Kilder:
http://www.lu.hio.no/bokbasen/kap3/3fset.htm
http://www.elvebakken.no/petter/dramaturgi/
http://www.mcpl.lib.mo.us/readers/movies/movie.cfm?browse=I